Er det krav om dekomponering i dag?
Regnskapsloven krever at anleggsmidler skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. I en del tilfeller vil dette kreve dekomponering. Etter vår vurdering bør kjøp av eiendom minimum splittes på
- Tomt
- Faste tekniske installasjoner
- Bygningen for øvrig
Tomt skal skilles ut da den ikke har begrenset økonomisk levetid slik bygget har.
Faste tekniske installasjoner må normalt skilles ut da de ofte har annen levetid enn bygningen for øvrig. Det er et krav etter skatteloven om at kostprisen for bygninger må fordeles på en slik måte. En tilsvarende regnskapsmessig dekomponering vil dermed ikke medføre ekstra ressursbruk. Dette fremgår av NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak.
Dekomponering i tilfeller med enkeltdeler med betydelig forskjellig levetid vil gi et riktigere regnskap. For små foretak er det imidlertid også relevant med en kost/nytte-betraktning. I enkelte tilfeller vil derfor små foretak unnlate omfattende dekomponering, mens foretak som ikke er små i større grad vil gjennomføre dekomponering.
Påvirkning på balanseført verdi
Etter vesentlige vedlikeholdsarbeider vil bruk av dekomponering ofte medføre høyere balanseførte verdier, da vedlikeholdsutgifter i stor grad blir balanseført. Mer om dette nedenfor.
Dekomponering gjør skillet mellom vedlikehold og påkostning enklere
For å avgjøre hva som balanseføres og hva som kostnadsføres i forbindelse med vedlikehold og påkostning på fast eiendom, har tradisjonelt regnskapsmessig løsning ligget tett opptil skattemessige vurderinger. I grove trekk kan en her si at det blir balanseføring i de tilfeller hvor det er en standardheving eller ombygging. Resten anses som vedlikehold, og kostnadsføres direkte.
Når en i større grad benytter dekomponering blir ikke dette skillet like viktig. Det vil i stedet være slik at en ved utskiftninger fjerner den delen som skal skiftes ut fra balansen (for eksempel tak, vinduer i et bygg), og balansefører utgiften ved kjøp av nye komponenter. Eventuell restverdi på komponenten som erstattes, blir da tapsført.
Hvis en ikke har foretatt tilstrekkelig dekomponering, slik at den delen som byttes ut ikke står på egen konto, kan en legge til grunn anskaffelseskost på den nye komponenten. Denne justeres da for akkumulerte avskrivninger for å estimere resterende regnskapsmessig verdi på tidspunkt for utskiftning.
Skillet mellom vedlikehold og påkostning vil derfor regnskapsmessig ikke være like relevant når en regnskapsmessig baserer seg på dekomponering. Og det vil gi et mer riktig resultat over tid i motsetning til når vedlikeholdskostnadene resultatføres når de oppstår.
Konsekvenser av ny regnskapslov
Tidspunkt for ikrafttredelse for ny regnskapslov med tilhørende nye regnskapsstandarder er uvisst. Delrapport 2 skal legges frem juni 2016. Tidligste mulige ikrafttredelse blir da 2017, men det er etter vår vurdering mer sannsynlig med ikrafttredelse i 2018.
Ny regnskapslov medfører en tilnærming til IFRS, hvor dekomponering ikke kan vurderes ut fra en kost/nytte-betraktning slik det for små foretak er gitt anledning for i dag. Etter IFRS for SMEs skal driftsmidler som består av komponenter som har vesentlig forskjellige mønstre for forbruk dekomponeres.
I forslag til ny regnskapslov (NOU 2015:10 Lov om regnskapsplikt), fremgår det at det bør vurderes om små foretak kan unnlate dette. Endelig regelverk på området vil først foreligge når ny regnskapsstandard for små foretak foreligger. Hvorvidt det blir valgfritt, eller om det blir som i dag hvor en legger til grunn en kost/nytte-betraktning gjenstår å se.
www.sticos.no
