Det fremgår av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og KrF at 150 kroner av diettgodtgjørelse blir skattepliktig fra og med neste år.
I dag er diettgodtgjørelse som gis inntil statens satser skattefri for arbeidstaker. Kroner 150 av disse satsene blir fra neste år skattepliktig for mottaker, og arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift av beløpet. Dette gjelder alle diettsatser.
I dag er trekkfri sats for overnatting på hotell kroner 733, for overnatting på pensjonat eller hybel/brakke uten kokemuligheter kroner 315, og for overnatting privat eller på hybel/brakke med kokemuligheter kroner 205. Etter fratrekk på kroner 150 blir de trekkfrie satsene henholdsvis 583, 165 og 55 kroner.
Dette innebærer at arbeidsgiver må splitte diettgodtgjørelsen i en skattepliktig og en ikke skattepliktig del.
I 2016 ble det innført delvis skattlegging av kilometergodtgjørelse, nå innføres altså det samme for diettgodtgjørelse.
Regnskap Norge mener en oppdeling av slike ytelser er uheldig, da det påfører arbeidsgiver ekstra administrative byrder. Dette krever systemendringer da det må opprettes to ulike lønnsarter i lønnssystemet.
Den nye regelen gjelder bare diettgodtgjørelse og rammer ikke de som får refundert faktiske kostnader til kost på reiser i forbindelse med arbeidet. Den nye regelen kan medføre at flere går over til å refundere faktiske kostnader i stedet for å gi diettgodtgjørelse.
Bruk av diettgodtgjørelse er forenklende både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Økt bruk av refusjon etter faktiske kostnader vil derfor også medføre økte administrative byrder både for arbeidsgiver og arbeidstaker.
I en del tilfeller er det avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker at det gis skattefri kostgodtgjørelse på yrkesreiser. Dette er gjerne formulert slik at diett gis i henhold til det som myndighetene til enhver tid godkjenner som skattefri diett.
Etter dagens regler er det samsvar mellom de skattefrie diettsatsene og statens satser. Innføring av delvis skattepliktig godtgjørelse medfører imidlertid at de som har slike avtaler nå mister en del av kostgodtgjørelsen. Siden kroner 150 av diettsatsene nå blir skattepliktige, vil diettsatsene i disse tilfellene dermed reduseres med kroner 150.
De som har slike avtaler bør eventuelt vurdere å endre på disse dersom det er meningen at de ansatte skal få kostgodtgjørelse tilsvarende statens satser.
Diettgodtgjørelse er å anse som arbeidsinntekt og skattlegges etter kontantprinsippet. Det er gjeldende regler og satser på utbetalingstidspunktet som skal legges til grunn, og ikke det som gjelder på reisetidspunktet.
Det betyr at dersom reiseregninger for reiser gjennomført i år ikke leveres før neste år, så blir deler av godtgjørelsen skattepliktig.
De som har foretatt reiser i år bør derfor sørge for å levere reiseregning og få utbetalt diettgodtgjørelsen før årsskiftet for å unngå delvis beskatning av godtgjørelsen.